Storysavers mål og strategi

Grundtvig partnarskapsprosjektet StorySavers ... Tell your Story, Make History har som mål 

• å fremja forteljing av historier blant vaksne, særleg historier som er knytte til lokalmiljøet
• å auka forteljekompetansen blant dei som deltar i prosjektet 
• å bruka nye og moderne metodar og hjelpemiddel, såvel som tradisjonelle metodar for innsamling av forteljingar 



The storysavers project group was created at the Grundtvig
Contact seminar at Alden Biesen, Belgium, December 2011

• å ta i bruk ny teknologi som smarttelefonar, pc/mac, ipad, nettbrett, osv.

Overordna mål er at forteljingar skal fremja livslang læring.

Delmål er
1. å fremja forteljeaktivitetar mellom generasjonane som middel til auka kunnskap og kompetanse
2. å laga ei mobil ("reisande") utstilling både av forteljingane våre og erfaringane våre når vi tar vare på dei for ettertida. Slik vil vi retta fokus mot vårt eige og dei andre prosjektpartnarane sine samfunn
3. å skapa varige band mellom samfunna våre og på den måten støtta opp under innsamling av forteljingar og deling av forteljingar både lokalt og i europeisk samanheng
4. å gjera det mogeleg også for folk som ikkje er IKT-kyndige å delta i aktivitetane, og bruka til fulle sosiale arrangement, utandørs aktivitetar, underhaldning og workshops der ein legg vekt på nyskapande bruk av kunstartar og media. 
Utstillingane som vil bli sett opp i kvart av landa skal ha fokus retta mot alle desse aktivitetane.
...


Frå prosjektsøknaden:

PROJECT OBJECTIVES AND STRATEGY

Overall objectives:

1. To help provide adults with opportuities to improve their knowledge, skills and self-esteem by promoting informal learning by sharing their stories and memories. Especially those stories important to themselves and their community.

2. To provide trainers and other adult education staff from partners' countries, with the opportunity to exchange skills, experiences and information on the effectiveness of a various contemporary and traditional communication methods, especially those relevant to story gathering, in our communities.

3. To enable the informal training in the use of contemporary technology (SmartPhones, Tablets and Netbooks etc) to support the StorySavers project and the wider needs of the community as a whole.

4. To promote storytelling as a tool for Life-Long-Learning.

Storysavers use new technologies...

Specific objectives

1. To promote story-telling activities across the generations as a vehicle to improving knowledge and competencies.

2. To develop a travelling exhibition of both our stories and our experiences of recording them. This will give learning about each others communities focus. We intend it to make learning about each others communities more interesting and informative, increase the motivation of our learners and encourage them to take responsibility for learning. We hope this will improve self-esteem, reduce our adult learners anxiety about active learning.

3. To create lasting links between our communities that will facilitate the story gathering and sharing process both locally and Europe wide. 

...as well as traditional communication channels,
such as talking together.

4. Where relevant ICT literacy levels are low or non-existent, partners will endeavour to provide extra support and ensure that creative processes allow full participation. The partners will also maximise use of social occasions, outdoor activities, entertainments and workshops with innovative use of arts & media. The focus of all of these being the exhibitions  to be organised in each country.

Storysavers - vi fekk prosjektet!

Jippiii! :) Vi har fått prosjektet StorySavers ... Tell your Story, Make History, som er eit EU-finansiert Grundtvig partnarskap over to år. Første prosjektmøte finn stad i Norge, i Odda i slutten av september 2012. I prosjektet deltar sju organisasjonar frå sju europeiske land, dei fleste er museum eller organisasjonar som arbeider med vaksenopplæring og livslang læring. Vi kjem frå Wales, Norge, Hellas, Tsjekkia, Polen, Irland og Frankrike.

I arbeidet med å førebu det første prosjektmøtet i Odda skal det opprettast ei lokal prosjektgruppe med frivillige og lokale organisasjonar som kan hjelpa til med å førebu møtet Dei skal blant anna hjelpa til med å få fram lokale forteljetradisjonar i Odda/Hardanger, og noko av dette vil bli lagt fram på prosjektmøtet i Odda. Eksempel på dette kan vera kan framføring av forteljingar av eller opplesing med lokale forteljarar, korte foredrag og forteljingar i Odda/Hardanger, presentasjon av bokmateriale med forteljarstoff frå Odda - alt med omsetjing til engelsk knytt til framføringane. Vi planlegg også ei prosjektutstilling i samband med prosjektmøtet.

Storysavers at Alden Biesen (Belgium)
Grundtvig Contact Seminar

Prosjektet StorySavers ... Tell your Story, Make History går - kort sagt - ut på å få fram, presentera og ta vare på lokale forteljingar i lokalsamfunna der deltakarorganisasjonane har tilknyting.

Formålet med prosjektet er i prosjektsøknaden beskrive slik:

• A project to use the medium of story-telling to explore/record and exchange/compare important local stories across Europe. By doing this we hope to discover and explore stories that are relevant to us all. We hope to share issues, problems, difficulties, perspectives, wisdom, humour and triumphs in a way that helps to build lasting understanding between all of the individual contributors and that acts as an effective tool that enables continuing adult learning

Om arbeidsmåtar står det blant anna:

• Each partner will identify a local need or story and a group of story-gatherers that will engage in the detailed work. Activities will include development of StorySavers newsletters, Internet and Social-Network sites and setting up of physical StorySavers groups in each partner’s region. Staff working with older people and families will be trained in listening and gathering techniques and we will organise regional StorySavers exhibitions during our meetings, which will bring in the public and many other organisations into our regions. 
• At the completion of the project we will record and disseminate the stories and memories in our various areas before they disappear for ever. We then hope to record and share those stories as an e-book and a range of other appropriate methods and media.

* * *

Kjenner du til folk frå distriktet som kan ha interesse av prosjektet, enten å få del i prosjektinnhaldet eller som kan delta på prosjektmøte med framføringar? I så fall, fint om du kan ta kontakt via telefon 90062324 eller e-post oivindsolheim@gmail.com 

For meir informasjon om rammene for prosjektet, osv., sjå også blogginnlegget på denne bloggen 21.01.2012.
Meir om prosjektet og møtet i Odda kjem i seinare innlegg her.

22. juli-saka: Ei skam!

Det er ei skam at det norske rettsapparatet, massemedia i samla flokk og store delar av folket i landet vårt lar fokuset flytta seg bort frå det som det dreiar seg om i 22. juli-saka. Psykiatristriden flyttar energi og fokus bort frå det saka handlar om: å bli ferdig med og få dømt den ynkelege og patetiske 32-åringen - ettersom det ikkje finst fnugg av tvil om skyldspørsmålet - og bli ferdig med den medieeksponeringa som han så gjerne vil ha. 

Situasjonen har oppstått fordi altfor mange lar seg fanga inn av det som etter kvart har vist seg å vera dei reint akademiske spørsmåla om ugjerningsmannen er «strafferettsleg tilrekneleg» eller «strafferettsleg ikkje tilrekneleg». Overlevande offer for ugjerningane og familiane til etterlatne og overlevande burde ha blitt sparte for desse 40 dagane med mediefokus der ugjerningsmannen får nyta all den publisiteten som rettsapparatet og media kan tilby. Ser dei som regissserer dette spelet då ikkje at denne mannen ikkje fortener all denne publisiteten? At denne mannen skulle vore dømd ekspress og snarast stuva bort for evig tid i det skuggelandet der han høyrer heime? Kvifor i all verda skal samfunnet og vi bruka så enorme ressursar på alt dette snakket om «strafferettsleg tilrekneleg» eller «strafferettsleg ikkje tilrekneleg», som eg er sikker på at ikkje mange av dei som er direkte ramma av ugjerningane ikkje ønskjer meir enn høgst nødvendig snakk om?

For kva skjer no? - Ikkje berre får ugjerningsmamnnen lov til å sola seg i rampelyset desse 40 dagane. Også mediaflokken, dei faglærte (psykiatrien, psykologane, juristane osv.) og andre likesinna aktørar er som alltid svoltne på eksponering og solar seg som best dei får til mens dei gjennomfører dei akademiske diskusjonane sine i rettssalen og i media. Ja, journalistane - det står ikkje betre til med dei heller. Dei livnærer seg bokstaveleg talt av dei daglege kommentarane dei er forplikta til å levera, og ikkje alltid er desse kommentarane vel gjennomtenkte. Eller kva skal vi seia om kommentatoren i Bergens Tidende som tidleg i saka kommenterte at det var veldig viktig at vi ikkje gløymde mennesket ABB oppi dette, at han faktisk også er eit menneske. (Eg beklagar om dette ikkje er ordrett gjengitt, for eg tok dessverre ikkje vare på avisa, og på nettet finn eg ikkje lenger kommentaren hennar.)

Jodå, eg forstår at rettsstaten må gjennomføra ei ordentleg rettssak, men eg er sikker på at det kunne vore gjort også utan å gi så stort medierom til ugjerningsmannen og til alle desse (rett nok nødvendige) ekspertisane (psykiatarar/psykologar/juristar/mediafolk) som får lov til å utfalda seg i dette magiske medierommet.

Det som manglar, og som enkelte av dei direkte ramma av valden har ytra offentleg at dei saknar, det er at rettsstaten sine aktørar kan halda rett fokus: denne gjerningsmannen, det han har gjort, og kva for konsekvensar det han har gjort skal få for han.

Starten på rettssaka gav oss dessverre bilde (fotografi publiserte i alle media) som altfor godt illustrerer denne gjensidige avhengigheita mellom dei ulike aktørane i rettsaka: Dommar, aktor og sakkunnige som går fram og handhelsar på ugjerningsmannen. Han tar naturlegvis imot helsingane med takk og smil - for han er slikt berre ein bonus, men for meg og mange andre er å sjå slike bilde direkte støytande. Dessverre er eg ganske sikker på at om mediafolka hadde fått høve til å ta ugjerningsmannen i handa, så ville dei gjort det, mange av dei også. 

Ja, bildet av dei handhelsande har gjort eit sterkt inntrykk på meg, så eg seier igjen:
- Javisst er det normalt når ei rettssak startar - og det er rett etikette og vanleg høflegheit - å ta den tiltalte i handa, liksom for å seia: «Ja, vi veit kva du er tiltalt for, men før du er dømd er du ikkje skuldig, så -.» Men kvifor måtte desse aktørane vera så høflege og følgja vanleg folkeskikk i dette tilfellet. I mine auga ville det ha vore å utvisa eit snev av moralsk mot og sjølvstendig tenking på dag 1 av rettssaka å rett og slett la vera å handhelsa på ugjerningsmannen ABB.